Fra kumøkk og fiskeslam til nye verdier – nå kan Svanem vinne bærekraftpris
På Hellandsjøen i Heim kommune blir husdyrgjødsel og reststoffer fra havbruksnæringen til energi og verdifull gjødsel. Bak satsingen står Roar Lian Svanem, som har investert rundt 40 millioner kroner i et biogassanlegg som vekker internasjonal interesse. Nå er han blant ti semifinalister til Landbrukets bærekraftpris 2026.
Tekst og foto: Steinar Broholm Larsen / Brostein
Bare en svak eim i vinddraget avslører hva som foregår i anlegget på høyden over Svanem Gård i naturskjønne Hellandsjøen. Opp en liten trapp og innenfor en dør tar Roar Lian Svanem imot. Han hilser blidt, med et skøyeraktig glimt i øyet, og inviterer inn i et rom med møtebord og kjøkkenkrok.
– Kaffe?
Så er praten i gang.
En idé over kaffekoppen
Det var også over en kaffekopp det hele begynte. Året var 2016, og Svanem satt og leste Bondebladet. En artikkel om forskning på hvordan fiskeslam kunne utnyttes som ressurs, fanget interessen hans.
Han tok kontakt med forskningsmiljøet ved NIBIO på Tingvoll. Det ble starten på et prosjekt som skulle vise seg å bli langt mer omfattende enn han først hadde forestilt seg.
– Det har vært mye fram og tilbake, og mange opp- og nedturer. Jeg har nok angret noen ganger underveis, men når ting endelig begynner å fungere, føles det nesten som å vinne i lotto, forteller han.
Ti år senere står et biogassanlegg på Hellandsjøen som har vakt oppmerksomhet langt utenfor landets grenser. Svanem forteller om besøkende fra fem kontinenter. Anlegget deltar også i et EU-prosjekt som demonstrasjonsanlegg i Norge.
Det er særlig kombinasjonen av husdyrgjødsel, fiskeslam og teknologien for behandling av råstoffene som vekker interesse.
Gjødsel og fiskeslam blir nye ressurser
Prinsippet bak biogassanlegget er enkelt: Husdyrgjødsel og organiske reststoffer fra landbasert havbruksnæring inneholder ressurser som kan utnyttes bedre.
Når gjødsel brytes ned, dannes blant annet metan, en kraftig klimagass. Ved Svanem Biogass foregår nedbrytingen kontrollert i et lukket anlegg. Gassen samles opp og brukes til energiproduksjon.
Næringsstoffene i råstoffet blir i stor grad bevart. Etter behandlingen står man igjen med biogjødsel som kan tilbakeføres til jordbruket.
Dermed kan de samme ressursene bidra til både energiproduksjon og ny matproduksjon.
– Gjødselen er like fin etter at gassen er tatt ut. Vi mener faktisk at den blir bedre enn utgangspunktet, sier Svanem.
Et viktig ledd i prosessen er hygieniseringen. Råstoffet varmes opp til 70 grader for å redusere risikoen for spredning av smittestoffer. Dette er særlig viktig når anlegget tar imot reststoffer fra ulike næringer.
Strøm og varme er en del av gevinsten
Biogassen brukes også til å produsere elektrisitet og varme. Svanem oppgir en strømproduksjon på rundt 400 000 kilowattimer, tilsvarende årsforbruket i omtrent 20 boliger.
En del av strømmen brukes i egen drift, mens overskuddet selges til det lokale energiselskapet Sodvin.
Men strømproduksjonen er ikke hovedhensikten med satsingen. Den inngår i en større sammenheng der målet er å utnytte råstoffene best mulig.
Svanem er særlig opptatt av varmen som oppstår under energiproduksjonen.
– Varmen er viktig for oss, understreker han.
Den brukes blant annet til hygienisering av råstoffet og oppvarming av bygningene. Slik utnyttes både elektrisiteten og varmen som biogassen gir.
Bøndene får mer igjen for gjødsla
For landbruket ligger en viktig del av gevinsten i biogjødselen.
Gjennom samarbeidet med tolv lokale bønder blir husdyrgjødsel levert til anlegget og behandlet før næringsstoffene tilbakeføres til jordbruket. Svanems transportselskap sørger for både henting og levering.
På Svanem Gård er kostnadene til mineralgjødsel redusert med rundt 90 prosent.
Svanem er opptatt av at biogjødselen skal være et fullverdig og verdifullt produkt for landbruket. Han samler også samarbeidspartnerne til årlige møter der erfaringer og resultater gjennomgås.
Samspillet mellom bøndene, havbruksnæringen og energiproduksjonen er selve kjernen i prosjektet. Ressurser som ellers kunne vært et avfallsproblem, inngår nå i en lokal verdikjede.
Nysgjerrighet og praktisk erfaring
Veien fram til dagens anlegg har vært krevende. Deler av teknologien Svanem investerte i, viste seg å være dårlig tilpasset den praktiske håndteringen av husdyrgjødsel.
Det har krevd både tålmodighet, justeringer og egne løsninger.
En særlig utfordring har vært hydrogensulfid (H₂S), en svovelforbindelse i biogassen som kan skade motoren som produserer strøm.
Rensing med aktivt kull er kostbart. Ifølge Svanem kan et filterskifte koste rundt 40 000 kroner.
Med økonomisk støtte fra Trøndelag fylkeskommune har han derfor arbeidet med å utvikle en egen renseløsning, der svovelforbindelsene omdannes til svovelsyre som kan utnyttes i gjødselproduksjonen.
– Jeg har alltid vært nysgjerrig og likt å finne ut hvordan ting fungerer, sier han.
Og det er neppe tilfeldig at han har kastet seg over nettopp denne utfordringen.
Svanem har bakgrunn fra både landbruk, bygg- og betongarbeid og energifaget. Erfaringene har kommet godt med. Mens mye av samfunnet sto stille under koronapandemien, benyttet han tiden til å legge ned en betydelig egeninnsats i byggingen av anlegget.
En investering for framtida
Anlegget representerer i dag en samlet investering på rundt 40 millioner kroner.
Så langt har investeringen ikke gitt økonomisk overskudd. Etableringen har vært kostbar, og tilgangen på råstoff er fortsatt en utfordring.
Særlig er organiske reststoffer fra fiskeindustrien etterspurt. Konkurransen om disse ressursene har økt.
Likevel har Svanem tro på at satsingen også vil bli økonomisk lønnsom på sikt.
Det finnes muligheter for å forbedre driften, øke kapasiteten og utnytte ressursene enda bedre. Samtidig mener han at verdien av prosjektet må ses i en større sammenheng enn det økonomiske resultatet alene.
For Svanem handler det også om å utvikle løsninger som kan bidra til bedre ressursutnyttelse og et mer bærekraftig landbruk.
Viktig støtte fra Thams Innovasjon
Gjennom den lange etablerings- og utviklingsprosessen har Svanem hatt tett kontakt med Thams Innovasjon.
Samarbeidet startet da næringssjefen i daværende Hemne kommune koblet ham med næringshagemiljøet og Jan Arild Sletvold.
– Jeg fikk raskt hundre prosent tillit til Jan Arild. Han er en råtass på økonomi og regnskap og har vært en viktig samtalepartner underveis, sier Svanem.
Bistanden var særlig verdifull i arbeidet fram mot finansieringen fra Innovasjon Norge.
Senere kom Ole Johan Svorkdal inn i prosjektet. Han har blant annet bistått med HMS-arbeid, vernerunder og nødvendige godkjenninger, og vært en pådriver i kontakten med Mattilsynet og andre offentlige instanser.
Svanem trekker også fram betydningen av nettverket Thams Innovasjon tilbyr gjennom faglige samlinger og muligheten til å benytte fasilitetene ved Kuben Innovasjonssenter på Orkanger.
– Summen av dette er at jeg har hatt svært god nytte av dem. Thams Innovasjon har vært en særdeles viktig ressurs, sier han.
Selv om behovet for løpende bistand er mindre nå enn i etableringsfasen, fortsetter samarbeidet. Blant annet er det aktuelt med videre utvikling av renseteknologien.
Kan vinne bærekraftpris
Roar Lian Svanem er én av ti semifinalister til Landbrukets bærekraftpris 2026, som deles ut av Felleskjøpet Agri og Landkreditt. De ti er valgt ut blant 350 innsendte nominasjoner.
Nominasjonen løfter fram arbeidet med biogass, bedre ressursutnyttelse og redusert bruk av mineralgjødsel.
Men Svanem er allerede opptatt av neste steg.
Han ønsker å øke kapasiteten, inngå nye avtaler med havbruksbedrifter og videreutvikle teknologien. På lengre sikt ser han også muligheter for å produsere biogass som drivstoff til større kjøretøy.
Fra den første ideen over kaffekoppen i 2016 har det vært en lang vei. Og selv om prosjektet har krevd både store investeringer og betydelig egeninnsats, er nysgjerrigheten og pågangsmotet fortsatt intakt.
– Det gjelder å stå på. Det er artig når ting begynner å fungere, sier Svanem.
Fakta: Biogass i Norge
Hva er biogass? En fornybar energikilde som dannes når organisk materiale brytes ned av mikroorganismer uten tilgang på oksygen.
Hva brukes som råstoff? Blant annet husdyrgjødsel, matavfall, avløpsslam, fiskeslam og andre organiske reststoffer.
Hva brukes biogassen til? Produksjon av elektrisitet og varme, eller som drivstoff til blant annet busser og lastebiler.
Hva skjer med restene? Etter gassproduksjonen står man igjen med biorest, som inneholder næringsstoffer og kan brukes som gjødsel når kvalitetskravene er oppfylt.
Hvor stor er produksjonen? I 2025 produserte norske biogassanlegg 815 millioner kilowattimer (GWh) biogass.
Hvor mange anlegg finnes? Norge hadde 66 biogassanlegg i 2024. Siden 2021 er 20 nye anlegg satt i drift.
Hvorfor er biogass viktig? Produksjonen kan redusere klimagassutslipp, erstatte fossil energi og bidra til bedre utnyttelse av næringsstoffer og avfallsressurser.
Kilder: Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet, NIBIO og Biogass Norge/Biogass Oslofjord (bransjestatistikk 2025).
Kommentarer