En del av sirkulærøkonomi handler om å utnytte alle ressurser til bedriften, ikke bare for en grønnere vekst, men også for sterkere branding, nettverk, økonomisk vekst og mye mer. Her er jordbærgården Landrø Lensvik et eksempel på suksess.
Det som før gikk rett i søpla, står nå i butikkhyllene og gir mange minner om barndommen. En enkel idé førte til at jordbærgården Landrø Lensvik kuttet matsvinn, knyttet til seg en ny samarbeidspartner, og fikk både et nytt produkt og en ny inntektskilde. Dette er sirkulærøkonomi i praksis.
Jordbærgården Landrø Lensvik har levert saftige og søte jordbær til sine kunder helt siden 80-tallet. Jordbærprodusentene har siden den gang vokst seg til en gigant i nærområdet. Men helt fra starten hadde de et tilbakevendende spørsmål: Hva skulle de gjøre med bæra som ble til overs? I flere år ble overskuddsbæra kastet. Det betød tapte ressurser og inntekter.
Men i 2018 kom ideen. Jordbærprodusentene tok kontakt med Røros Mineralvannsfabrikk og Bryggeri, og inngikk et samarbeid. Ut av samarbeidet kom brusen Jordbærtausa. Til produksjonen av brusen, bruker de bæra som ellers ville gått til spille. Dermed kan kundene nyte godt av den søte jordbæra hele året.
Jordbærtausa er et konkret eksempel på at en bedrift kan vinne mye på å tenke i en mer sirkulærøkonomisk retning, og at en slik tankegang reduserer kostnaden og svinnet – både for bedriften og miljøet.
Om du ønsker å prøve den perlende jordbærbrusen fra jordbærbygda, kan den kjøpes fra produsentene selv i Lensvik, i noen Coop-butikker, restauranter, gårdsbutikker i Trøndelag og REKO-ringene i Trondheim og på Orkanger.