top of page

Landrø Lensvik

Jordbærbygda

Når vi sier Lensvik så tror vi nokk at de fleste tenker Landrø jordbær, og det er ikke rart! Lensvik er jo kjent som «jordbærbygda» og det har vært en tradisjon for jordbærdyrking der i over 100 år.

Landrø Lensvik har selv en lang tradisjon. De er nå tredje generasjon som dyrker jordbær på gården deres på Sterten. Både Lars Arne og Kay har vokst opp med bærdyrking på hver deres gård, men på 80-tallet tok de begge over ansvaret for produksjonen på Landrø gård.


Frem til ganske nylig foregikk alt på tradisjonelt vis med bare utendørs dyrking. Bare for 3 år siden ble det bygd en 60 meter lang polytunell for å prøve ut ‘table-top’ produksjon. Dette ble en ganske annerledes måte å dyrke jordbær på, men det har vist seg å være en stor suksess. Det første året var det en god del prøving og felling, men de så fort at det førte til en tidligere sesong, større avling, mindre svinn, ingen bruk av kjemiske plantevernmidler og my enklere innhøsting.


Sommeren er den mest hektiske perioden da alt skal høstes og selges så fort som mulig. Jordbær er ikke noe lagervare, så det er viktig at kunden får dem samme dag som de er plukket. Plukkerne deres er en stabil, rutinert gjeng fra Latvia, Polen, Hviterussland og Ukraina, og flere har vært hos Landrø Lensvik i over 20 år. De er dyktige og vet nøyaktig hvordan jobben skal gjøres for å få til best mulig kvalitet. Bærene blir kjørt direkte fra åkeren til deres eget utsalg på torget i Orkanger sentrum, og til noen utvalgte Coop butikker i distriktet. Pluss at de har en selvbetjeningsbu på gården.

Det er kvalitet som har alltid vært første prioritet hos oss.

Hemmeligheten

Så hvordan er dette mulig? Plantene kommer frosne til gården, og er allerede klare til å produsere jordbær, som betyr at i stedet for å vente helt til neste år er plantene klare til å produsere bær bare 60 dager senere. I år blir det den 3. gangen denne prosessen tas i bruk, og planen nå er å utvide denne delen av bedriften ved å investere i 4 nye tunneler, som er større enn den første (100 meter lang med 6 renner i hver). Så langt har de søkt om midler fra Innovasjon Norge, og krysser fingrene for å få litt støtte slik at planene kan gjennomføres!

Selv om vi etter hvert har tatt farvel med flere gode dyrkningsområder ute, kommer vi ikke til å slutte helt med 'vanlig' jordbæråkre. Storfavoritten 'Korona' trives best utendørs, og vi kan jo ikke slutte med folkets favoritt!

Saga

I flere tiår har de testet flere sorter med jordbær for å finne den som smaker like godt, med bedre holdbarhet, og i år kan de røpe at de prøver en helt ny norsk sort 'Saga', som skal ligne veldig på Korona. Hele familien var med på plantedugnadene og de gleder seg til å se om den lever opp til ryktene. Arbeidet starter allerede i april, og da skal de frosne plantene flyttes til tunnelen og stelles der, vinterdekkene skal av åkerne ute, plantene skal gjødsles, nye planter skal plantes ute, og ugresset skal lukes.

Tidligere ble det brukt plast på jordbærrendene for å hindre ugress, men det sluttet de med for mange år siden, og nå bruker de 'plast' (maisfolie) som kan brytes ned. Maisfolien er en miljøvennlig løsning og i tillegg sparer de mye arbeid ved at den bare pløyes rett ned i jorda istedenfor å plukkes opp når åkeren er ferdig etter ca. 3 års jordbæravling.

Jordbærtausa

‘Jordbærtausa’ er også et spennende prosjekt de har. Det startet opp i 2018 med at de ville utnytte små bær bedre, og i tillegg redusere matsvinn. I sesongen laget de juice av disse, og i samarbeid med Røros Mineralvannsfabrikk og Bryggeri, kom de frem til en frisk perlende drikke med lavt sukkerinnhold.

Den smaker virkelig som jordbær, og mange mener den minner om 'barndommens somrer.

Jordbærtausa har blitt en populær drikke, så det blir frosset en god del bær i sesongen som de lager juice av om vinteren, klart til nye turer opp til Røros. Jorbærtausene holder til i 'Bua' hjemme hos Landrø Lensvik, på noen Coop-butikker, noen restauranter, en del gårdsmatbutikker både her i kommunen og i Nord-Trøndelag og på Reko-ringene i Trondheim og på Orkanger.


En del av de frosne bærene, sammen med andre bærsorter fra hagen og skogen, er også brukt til å lage div. gelér, saft og dessertsaus, som er blitt ganske populære etter hvert. På grunn av at det ikke blir laget så mye av hver sort, holder det seg litt eksklusivt og blir ofte kjøpt av kunder som vil ha noe til spesielle anledninger. Så ikke vent for lenge. Før du vet ordet av det så er de borte!

For fremtiden

I det siste par årene har Landrø Lensvik slått seg sammen med de dyktige og engasjerte småskala matprodusentene Thamsriket - Smaker fra Orkland. Det å kunne sammen tilby god, ren lokal gårdsmat og drikke, er meget inspirerende, og hjelper til å sette Orkland på kartet som en matkommune.

Ved å følge med utviklingen i næringa, og gjøre produksjonen lettere slik at fremtidige generasjoner får lyst til å ta over, ser vi lyst på å videreføre tradisjonen for jordbærdyrking her i Lensvik.

Sjekk de ut her

Comentários


bottom of page